Search

Kontoret: Lykkefaktor nr. 2


Jobben er lykkefaktor nr 2 i livet, etter kjærligheten. Hjemmet er arena for lykkefaktor 1, kontoret for lykkefaktor 2. Kanskje man skal gjøre kontoret mer hjemlig? Jobben er en viktig faktor i livet fordi den handler om levebrød og identitet og anseelse og basal trygghet i livet. Vi bruker 8-9 timer hver dag på jobb, og det er kanskje mer enn hjemme i stua. Derofr har Mellomrom Arkitekturpsykologi spesialisert seg på å tilpasse kontorløsningene til de ansattes behov. 


Kontoret som fristed

På enkeltkontoret har hver og én kontorllert sitt lille "hjem". Her kan man stelle i stand med stoler og radio og ringpermer og utstyr, potteplanter og teppe på gulvet og gnakse pene bilder av mann og barn. Og man kan rote av hjertens lyst, og man kan prate så høyt og mye man vil. Det er dokumentert at stressnivået for mange er lavere på kontoret enn hjemme. 

Dette lyder jo nesten som å ha en hytte på jobben, sitt eget lille småbruk hvor man kan trekke seg tilbake, unndra seg verdens mas og restituere. Og det kan jo trenges siden møtene er mange og kravene til ytelse og leveranse er høye. 


Fra hule til fabrikk

Men enkeltkontoret måtte jo bli utfordret, både fra teknologi, arealbruk og jobbens krav til synkronisering og tempo. De nye kontortypene fra 1990-tallet ble utviklet etter en mer målrettet tenkning enn før. Vi kan trekke en parallell til utviklingen av samlebåndet for 100 år siden. 


Fra jern og metall til hjerne og mentalt

I dagens kunnskapsøkonomi handler det ikke om manuelle og mekaniske prosesser men om mentale: hukommelse, intelligens, konsentrasjon, kreativitet og kommunikasjon. Vi spør hvordan fysiske omgivelser er - "produksjonslokalene" - kan formes for å fremme slike mentale prosesser. Hvilke romkvaliteter fremmer en samtale, letter en beskjed, effektiviserer et møte, styrker kvalitetssikring etc? Her er de åpne kontorenes poeng. Vi lever i nettverkssamfunnet, også på jobb. Logistikken og kommunikasjonskravet er i enhver sammenheng mer og mer kompleks, og synkroniseringen mellom handlinger og kunnskaper er avgjørende. Der raske mekaniske operasjoner revolusjonerte industriproduksjon, skjer nå noe tilsvarende med kunnskapsproduksjon. Vi må leve online. 


Se og høre mer

I stedet for tette vegger, kan man bruke vegger som er transparante (glass, spiler, plexi, etc), halvhøye, flyttbare eller organisk formede. Man bruker også avstand, planter, hevede gulv, oppheiste rom eller farger for å markere tilhørighet og territorium. Den viktigste konsekvensen av veggfjerningen er simpelthen at man ser lenger og hører mer. 

I tillegg må du ha utstrakt trening og ferdigheter til å mestre den nye situasjonen. Man må trene sin sosiale intelliens, tåle mange impulser, bli flink til å konsentrere seg, og forvente å bli stilt til regnskap for hva man gjør og kan. 


Fremtidens kontor? Kontorets fremtid? 

Hva vil skje med kontoret? Til manges overraskelse er 85-100% mer fornøyd enn misfornøyd med åpne kontorløsninger. Utviklingen har gått fra det standardiserte cellekontor, via alt for åpne og kjedelige kontorlandskap til mer og mer komplekse løsninger. Men nå skjer noe nytt igjen: Arkitekturen blir tilpasset den enkelte arbeidsprosess, hvert enkelt team, til og med den enkelte medarbeider. Og kanskje kan vi i fremtiden ikke så lett se hva som er arbeidsplasser, hva som er møteplasser og hva som er mer rekreative mijlø. Lenge har man smilt litt av det med å jobbe på café. Vi skal ikke se bort fra at man utvikler kontorer som har mer og mer av caféens velværekvaliteter - eller stuens. Norges Forskningsråd har også sett viktigheten av verdiskapende arbeidsplasser. De støtter gjennom programmet Brukerstyrt Innovasjonsarena Mellomrom i et 30-millioners prosjekt til utvikling av fremtidens kontor, i samarbeid med SINTEF. 


Artikkelen over er skrevet av Oddvar Skjæveland, faglig leder og gründer i Mellomrom Arkitekturpsykologi AS. Den er publisert i Vårt Hjem. 

Mellomrom Arkitekturpsykologi AS
post@mellomrom.no
+47 980 37 070
Fjøsangerveien 33A
5054 Bergen
Norge