Cellekontor eller kontorlandskap? Dette sier forskningen om hva som er best

Vi har dokumentert meget høy tilfredshet med både cellekontorer og åpne løsninger. Det avgjørende synes å være graden av selvbestemmelse, medvirkning og bevegelsesfrihet.

I løpet av 90-tallet begynte en romlig revolusjon i norsk arbeidsliv, som den gang smakte av visjon og spennende fremtid: Overgangen fra cellekontor til åpne kontorløsninger. Siden har klokskapen i denne overgangen blitt diskutert, ikke minst i tilknytning til det nye regjeringskvartalet.


Når denne debatten er blitt så engasjert og emosjonell, er det fordi det handler om grunnleggende verdier; mestring, autonomi, trivsel og helse i arbeidslivet. Og for tiden er den dominerende sannhet at åpne kontorløsninger hemmer produktivitet, konsentrasjon og helse. Men det er mange nyanser i dette bildet, som sjelden kommer frem.


Teknologi og klimahensyn


Mange ulike drivkrefter har ledet frem til dominansen av åpne kontorløsninger. Først var det bølgen av mobile, digitale løsninger på slutten av 90-tallet, som fikk tekno-utopistene til å skissere fremtidsscenarioer om å jobbe hvor som helst når som helst, bare du leverte: på hytta, hjemme, på stranden, på kafeer og gjerne i en seilbåt under jordomseiling.

En neste bølge er klimahensyn: Den samlede bygningsmassen står kanskje for så mye som 40 prosent av klimautslippene, og Norge har hatt en vellykket utvikling av lavutslippsbygg. Det beste klimatiltaket er imidlertid ubygde kvadratmeter og følgelig trangere løsninger.


Arealeffektivitet og estetikk


Den tredje bølgen har sammenheng med 22. juli, der mange statlige ansatte i Oslo ble satt i midlertidige, ofte åpne kontorarbeidsplasser. Nokså raskt startet planleggingen av det nye regjeringskvartalet, og der var det knapt med plass tilgjengelig, oversatt av staten til arealeffektive kontorløsninger på maks 23 kvadratmeter pr. ansatt og forslag om tre ordinære kontorpulter pr. fire ansatte.


Andre viktige drivkrefter er den allmenne utviklingen av transparent arkitektur som estetisk standard, økt kompleksitet i arbeidslivet med tilhørende behov for mer kommunikasjon og samarbeid, raske endringer i organisasjoner og konkurranseforhold og økonomiske forhold der det ser ut til å være sammenfall mellom rimeligere husleie og flere av de andre, mer politisk korrekte faktorene.


Ikke forskningsbasert


Én særskilt faktor har ikke hatt noen som helst betydning: Forskningen. Nå er det ikke særlig oppsiktsvekkende at ting skjer uten støtte i forskning. Politikk, utvikling og innovasjon ville stagnert fullstendig om man skulle ventet på at forskerfellesskapet kom frem til en konsensus om viktige samfunnsforhold.


Etter et par årtier burde man likevel kunne vente forskningsprogrammer som sier noe om åpne kontorlandskap innenfor en norsk kontekst, med plan- og bygningslov, arbeidsmiljølov, bedriftsdemokrati, særnorske regler for sykefravær og synkende vekst i produktivitet. Men slik forskning er helt fraværende, med noen hederlige unntak.


Standard for gode arbeidsplasser


I mangel av at myndigheter tar ansvar, har flere private foretak innen byggenæringen i samarbeid med Høgskolen på Vestlandet og Norges forskningsråd rigget et stort innovasjonsprosjekt som har til hensikt å etablere en standard om hva som er gode arbeidsplasser (SMAP-prosjektet).


Som del av prosjektet foretas blant annet en systematisk gjennomgang av all forskning som på ulike måter sier noe om åpne kontorlandskaper, herunder studier som sammenligner åpne landskaper med cellekontorer. Dette dreier seg om et tusentalls publiserte artikler, bøker og rapporter.


Kartlegger ansattes erfaringer


Vi foretar også egne datainnsamlinger i en rekke norske virksomheter for å kartlegge ansattes opplevelse og erfaring av kontorlokalene de jobber i. Og hovedtendensen så langt er at de fysiske faktorene ved arbeidsplassene er utilstrekkelige for å skille mellom gode og dårlige arbeidsplasser. Det innebærer at vi har dokumentert meget høy tilfredshet med både cellekontorer og åpne løsninger – det avgjørende synes å være graden av autonomi, medvirkning og bevegelsesfrihet.


Vi har enda ikke avsluttet arbeidet, men vi jobber ut fra et sett av hovedantagelser som det også synes å være stor grad av enighet om blant ulike fagmiljøer innenfor byggenæringen:


- Frislippet fra cellekontorer til åpne løsninger har ført til mange uforsvarlige og dårlige arbeidsplassløsninger for svært mange ansatte og bør føre til en allmenn standard for prosesser og løsninger knyttet til ombygging og relokalisering.


- Både åpne landskap og cellekontorer kan under gitte forutsetninger medføre svært høy tilfredshet blant de ansatte.


- Majoriteten foretrekker den kontorløsning de har, uansett løsning, og tilfredsheten har en tendens til å øke som funksjon av tiden de har hatt løsningen.


- Åpne kontorløsninger kan være både verst og best, men er mer krevende for ledelse og organisasjon å lykkes med enn cellekontor.


- Kontorløsninger bør tilpasses virksomhetens organisasjonsstruktur og -kultur og de ansattes arbeidsoppgaver.


- Gode løsninger må tilfredsstille byggmessige basalkrav, knyttet til tilbaketrekningsrom/stillesoner, bevegelsesfrihet, tilstrekkelig med plass og variasjon og høye krav til lyd, lys og inneklima, etc.


- Løsningene vil oppleves som bedre dersom ledelsen besørger en omfattende, direkte og motiverende medvirkning med dem som skal bruke løsningene. Løsningene må klare å balansere mulige motstridende hensyn som krav til produktivitet, klima, arbeidsmiljø/HMS, fremtidige organisasjonsendringer, endrede økonomiske rammer, etc.


- Prinsipielle, ideologiske eller verdibaserte føringer fra ledelsen eller fra byggenæringen som er frakoblet brukerbehov, fører til svak eierskapsfølelse og ofte dårlige løsninger for brukerne


Pionérarbeid


SMAP-prosjektet har gjennom en forsknings- og kunnskapsbasert veileder konkretisert og spesifisert et sett av konkrete kriterier som dels er knyttet til selve det fysiske bygget, dels til ledelse og organisasjonsmessige prosesser i forbindelse med ombygninger og relokalisering og dels til de ansattes erfaring med ulike sider av lokalene.


Fra før finnes det vurderingssystemer av rene byggkvaliteter, blant annet knyttet til energieffektivisering, men ingen systemer som har til hensikt å matche bygg og brukere med tanke på å fremme smarte, attraktive og produktive kontorløsninger. Dette er derfor et pionérarbeid.


Redusert motstand fra ansatte


Vi tror at bedre kunnskaper om hvilke kontorløsninger som passer til hvilke type brukere, vil redusere motstanden blant de ansatte – og dermed mange konflikter, som nye byggeprosjekter ofte gir opphav til.


Det ideelle er at både byggenæringen, arkitekter, ansatte, utleiere og ledelse har kjennskap til og tar utgangspunkt i de anbefalingene som SMAP gir. Da vil man i større grad kunne enes om at det vesentlige skillet ikke nødvendigvis handler om åpne landskap vs. cellekontor, men mellom gode og dårlige løsninger.


Kronikken ble publisert i Aftenposten 26.april 2018. Hele artikkelen finner du her. 

Mellomrom Arkitekturpsykologi AS
post@mellomrom.no
+47 980 37 070
Fjøsangerveien 33A
5054 Bergen
Norge