Search

Kontorbygg i delingsøkonomien

Delingsøkonomien har skapt store diskusjoner for flere bransjer i 2015, og debatten ser ikke ut til å stoppe opp i 2016. 


Spesielt er det hotellnæringen med konkurranse fra Airbnb og taxinæringen med Ubers inntreden som er i fokus. Men hvilke konsekvenser vil delingsøkonomien få for kontorbygg, og hvordan kan bransjen utnytte de mulighetene som fremkommer av dette?


Tor W. Andreassen fra Senter for tjenesteinnovasjon på NHH sier at kjernen i delingsøkonomien er «tilgang fremfor eierskap av underutnyttede, attraktive eiendeler». Alt skal kunne deles med andre når det ikke er i bruk; fra ditt eget hjem og bil til drillen du har liggende i garasjen (som ifølge leieting.no kun brukes i 12 minutter i løpet av sin levetid).


Nabobil lar deg leie ut bilen din når du ikke bruker den selv. I London lar Vrumi deg leie ut hjemmet ditt som kontor på dagtid, når du selv er på jobb. Hoteller, deriblant Marriott, leier ut både hotellrom og konferanserom som ”pop-up offices” når de er ledige. Flere og flere bedrifter lar deg leie nøyaktig det du trenger, i nøyaktig den perioden du trenger det. Trenden er å betale etter varierende forbruk.


Viktig å forstå For å si noe om hvordan fremtidens kontor vil se ut må vi se på hvordan vi tror fremtidens arbeidsliv og arbeidsprosesser vil se ut.  Arbeidsplassarkitekturen kan sies å være vår tids arbeidsliv i fast form, slik at før vi kan utvikle nye løsninger må vi forstå de viktigste kjennetegnene ved arbeidslivet.  Det er i stor grad stikkordene tilgjengelighet, fleksibilitet, mobilitet og omstilling som de siste årene er beskrivende for hvordan arbeidslivet vårt endrer seg – og derfor også for hvordan vår fysiske arbeidsplass endrer seg.

I planleggingsfasen av et nytt kontorbygg baserer man seg for ofte på det som er gårsdagens behov og tenkemåter. I liten grad er det dagens eller fremtidens faktiske bruksmønster og arbeidsprosesser som legges til grunn i planleggingsprosessen.


Ubrukt plass For eksempel bygges i dag mange møterom som rommer 20-25 personer på tross av at de fleste møter ikke har flere enn 3-4 tilstedeværende. En bygger kantiner som ofte bare er i bruk 2 timer per dag, og som sjelden er godt tilrettelagt for annen bruk som møter og arbeid. En bygger egne enkeltkontor til ansatte som bare er tilstede på kontoret et par dager i uken, og som resten av tiden står tomt.


Vi har en rekke målinger som viser at under halvparten av kjernearealene i et kontorbygg er i bruk, mens mange slags støttearealer gjerne har langt lavere utnyttelsesgrad. Tilbake står bedriftene derfor stadig oftere med store andeler av ubrukt plass, og dermed en dårlig ressursutnyttelse – både i miljøperspektiv og i et økonomisk perspektiv. Det er her delingsøkonomien vil kunne komme til nytte.


Kontorbygg vil kunne ta med seg læring fra delingsøkonomien, og delingsøkonomien med dens tankesett vil uten tvil ha en påvirkning på hvordan en planlegger og utnytter kontorbygg fremover. Det er sannsynlig at færre bedrifter vil ønske fullt eierskap over ulike funksjoner, men heller betale for det de bruker i nøyaktig den tiden de bruker det – på samme måte som vi ser i den private sfære.


Kronikken er skrevet av Marlene Dahle (daglig leder i Mellomrom Arkitekturpsykologi AS).

Publisert i EstateVest: http://www.estatevest.no/kontorbygg-i-delingsokonomien/


Mellomrom Arkitekturpsykologi AS
post@mellomrom.no
+47 980 37 070

Fjøsangerveien 33A

5054 Bergen

Norge