Ledernytt: Fremtidens arbeidsplass

Teknologien skaper nye behov og andre løsninger, også på kontoret. Med muligheter til å jobbe fra hvor som helst i verden, kan man stille spørsmålet: Trenger vi egentlig fysisk kontor? Og hvordan ser fremtidens arbeidsplass ut? 

- Vi tror ikke at skillet går mellom åpen og lukket kontorløsning, men mellom godt eller dårlig løst åpen kontorløsning, sier Oddvar Skjæveland. Organisasjonspsykologen har mer enn 15 års erfaring med å skape gode arbeidsplasser. Nå leder han et innovasjonsprosjekt om hvordan fremtidens kontor blir.


Stor samfunnsmessig betydning

Prosjektet  ”K2 Morgendagens Arbeidsplass” har fått tildelt 30 millioner kroner av Norsk forskningsråd, og det er ingen tvil om at dette studiet er av stor samfunnsmessig betydning. – Det angår 2,7 millioner sysselsatte i Norge. Mange hundre tusen av disse har allerede fått åpne kontorer, sier Skjæveland. Han legger til: - Vi ville hatt et stort samfunnsproblem om det hadde vært sant at sykefraværet har økt eller at det er kontraproduktivt å sitte i åpent landskap.


Bedre enn sitt rykte 

For vi leser jevnlig om de negative konsekvensene av åpent kontorlandskap, som økt sykefravær, lavere konsentrasjonsevne og lavere produktivitet. – Men vi sitter på data av den positive sorten, i motsetning til utenlandske studier, som ofte er kildene det vises til i norske medier. – Det er klart det er et problem at medarbeidere som forstyrres av lyd mister konsentrasjonen. Men det er ikke avgjørende.


Kriterier for godt arbeidsmiljø

Med så mange arbeidstakere allerede i åpne landskap, og med den massive økningen i den retningen, handler derfor mye av prosjektet ”K2 Morgendagens Arbeidsplass” om å legge til rette for at åpne kontorløsninger blir optimale. – For vi tror ikke at skillet går mellom åpen og lukket, men mellom godt og dårlig. Derfor ser vi på elementer som akustikk og lyd, luftkvalitet, arealbehov og så videre. Prosjektet jobber nå med å lage en liste over ulike faktorer som påvirker arbeidsmiljøet på ulike vis. 


En pågående forskningsstudie 

- Det finnes ingen utgitt forskning på dette feltet i Norge, forteller Skjæveland. Imidlertid pågår det et doktorgradsprosjekt i disse dager.  Interiørarkitekt Mari Ekstrand holder på med doktorgraden ”Mestringsfølelse på arbeidsplassen”, der hun forsker på hvordan arkitektur påvirker effektivitet. Dette forskningsstudiet er også tilknyttet prosjektet, der Sparebank 1 SR-Bank og Odfjell Drilling er partnerbedrifter og stiller seg til disposisjon for datainnsamling. – Men vi henter også data fra andre, i samarbeid med Sintef, Universitetet i Oslo og Copenhagen Business School.


Funn så langt 

Noe av det prosjektet alt har notert seg, er de de kaller ”downsizing”; som at arbeidstakernes pulter over tid har blitt redusert fra 2 meter til 1,40. Dette henger naturligvis sammen med at for eksempel datautstyr er mer kompakt nå enn før og derfor tar mindre plass. De har også observert arbeidstakernes behov for areal og hvordan de bruker rommet rundt seg.  - Det mest slående er hvor lite man bruker et rom: langt mindre enn halvparten av arealet er i bruk, sier organisasjonspsykologen.


- Morgendagens arbeidsplass vil bli pen!

Som mange andre arenaer av samfunnet, er estetisering en trend også på arbeidsplassen. – Morgendagens arbeidsplass vil bli pen! Det er faktisk påfallende hvor mye estetikk har å si, kan organisasjonspsykologen avsløre fra sine studier. Og han tror ikke trenden med hjemmekontor kommer til å øke. – Det kan være attraktivt å være på jobb: for mange er det et hyggelig sted å være. Flere arbeidsplasser tilbyr nå for eksempel kafé og trening på jobb. I våre undersøkelser er det en overvekt av arbeidstakere som foretrekker å dra til arbeidsplassen fremfor å ha hjemmekontor. Begrunnelsen er oftest behovet for inspirasjon, teamfølelse og et ønske om å opprettholde skillet mellom hjem og kontor.


Fremtidens arbeidssted

Så hvordan tror Skjæveland selv at morgendagens arbeidsplass vil se ut? - Morgendagens arbeidsplass er sannsynligvis skreddersydde kontor for den enkelte organisasjon og bedrift.  Videre tror jeg det er åpne kontorløsninger som gjelder, men da i små grupper. Jeg tror det vil bli en utvisking av skillet mellom den tradisjonelle arbeidsplassen og andre måter å jobbe på, som på kafé, på reise, på hjemmekontor. Noen bedrifter  har allerede tatt høyde for dette. Som for eksempel DNB i Bjørvika i Oslo, som tilbyr arbeidsmiljø med kaféer, lounger og salongområder.  


Prosjekt K2 Morgendagens Arbeidsplass

Et 3-årig innovasjonsprosjekt som skal kartlegge hva det er som skal til for å skape morgendagens arbeidsplass. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom Oddvar Skjævelands gründerbedrift Mellomrom Arkitekturpsykologi og SINTEF med en verdi på 30 millioner kroner tildelt av Norges forskningsråd.


Verdiskapende arkitektur

Verdiskapende arkitektur kan ha to hovedsider: eiendommer som ikke koster for mye i forhold til totalkostnad, som er arealeffektive, energieffektive, med løsninger som er praktiske og rimelige i drift. Den andre siden er å øke produktiviteten.


Slik skaper du arkitektur som er verdiskapende

Prosjektet K2 Morgendagens Arbeidsplass har målt effekten av ulike tiltak og ulike kontorløsninger, der de har sett på hva det gjør med trivsel, samhandling og ledelse. Basert på funn gjort så langt av K2 Morgendagens arbeidsplass, er det særlig to elementer som må tas hensyn til for optimalt løst åpent kontorlandskap: lydmiljø og luftmiljø (inneklima).


Prosjektets kriterier til kontorplass i åpent landskap 

- Arealkrav: det skal være 6 kvm rundt den enkeltes kontorplass

- Det åpne landskapet skal ha maks seks arbeidsplasser (avhengig av størrelse på avdeling/team/gruppe)

- Ett smårom (”stillerom”) per seks ansatte


Smårommene (”stillerommene”) skal tilfredsstille følgende krav:

- Arealkrav: minst seks kvm

- Skal ha naturlig lys

- Skal være lydtette


Artikkelen er fra Ledernytt, publisert 26.11.2014. Link: http://www.ledernytt.no/fremtidens-arbeidsplasser.5629331-112372.html

Mellomrom Arkitekturpsykologi AS
post@mellomrom.no
+47 980 37 070
Fjøsangerveien 33A
5054 Bergen
Norge