Search

Ser inn i fremtidens kontor

Arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland (56) rydder bokstavelig opp på arbeidsplasser rundt om i landet. Under Atea Community spår han fremtidens kontorløsninger.


Hvordan ser morgendagens kontor ut?

– Jeg og resten av gjengen i firmaet mitt, Mellomrom arkitekturpsykologi, mener at morgendagens kontor går vekk fra enkeltkontorer og heller baserer seg på små gruppeløsninger for seks til syv ansatte. Derimot mener vi at enkeltkontorene på vel åtte til ni kvadratmeter fortsatt kan bli tatt i bruk, bare på andre måter. For eksempel kan de bli brukt til stillerom eller som konsultasjonsrom, sier arkitekturpsykolog Oddvar Skjæveland.

Arkitekturpsykologen har sett en tydelig utvikling hos nordmenn når det kommer til våre kontorvaner.


– Setter man utviklingen i en modell blir den individuelle arbeidsplassen og kontoret arbeidsplass nummer én, møterommene arbeidsplass nummer to, utenfor basebygget slik som på kafé eller på flyet arbeidsplass nummer tre, mens hjemmekontoret blir arbeidsplass nummer fire, sier Skjæveland.


Hva legger du i denne modellen?

– Nordmenn har blitt mer selvstendige, og ønsker frihet i jobben. Folk foretrekker fleksible arbeidstider. Det å ta med seg arbeidet utenfor kontoret er fullt mulig i dagens samfunn fordi den digitale teknologien har utviklet seg enormt, også med tanke på den mye omtalte ”tidsklemma” som vi daglig har med å gjøre, sier Skjæveland.


På godt og vondt

 Å være mindre avhengig av kontorpulten på arbeidsplassen, mener Skjæveland også kan ha sine ulemper.

Når han har spurt folk om hvorfor de drar på kontoret sitt, får han som regel de samme svarene.

– De fleste sier at de går for å bli stimulert, for å ha kontakt med medmennesker, og lære av kollegaene sine. Mens andre svarer at de drar på kontoret for å skille jobb og fritid, svarer bare noen få prosent at de drar på kontoret på grunn av manglende utstyr hjemme.


Har denne digitale utviklingen vært bra for oss? 

Teknologien har forandret livene våre på både godt og vondt. I blant gir den oss ubegrenset tilgjengelighet, noe som de sterkeste i samfunnet takler greit, men dersom du har en lav status på arbeidsplassen din så takler du denne tilgjengeligheten dårligere. Da har du nemlig mindre handlefrihet.   


Negativ utvikling

Man skal ikke gå langt tilbake i tid før kontorløsningene så helt annerledes ut, forteller arkitekturpsykologen.

– Før år 2000 var kontoret en plass vi måtte være fordi vi hadde utstyr som både telefonen og printeren her. Nå har de fleste dette også hjemme, sier Skjæveland.


Hvilke tanker har du rundt åpne kontorlandskap? 

– Firmaet mitt har mye dokumentasjon på at åpne kontorlandskap fungerer, men man bør for eksempel ha minst ett stillerom for hver syvende ansatt i en åpen kontorløsning, sier Skjæveland.

Det mest ideelle, mener han, er at en gruppe på åtte ansatte går sammen om å skape sin egen faste ”arbeidshule”.

– Da bør de ha sitt eget multifunksjonelle rom i tillegg til delt tilgang til et passe stort møterom, en kaffebar og en uformell sittegruppe. Disse åtte må også være godt avskjermet fra de andre gruppene. Mest sannsynlig vil bare tre eller fire være til stede på kontoret samtidig, og derfor spør vi alltid om de klarer seg med seks store pulter. Flere mener dette går bra, og da kan man fjerne noen av pultene inne på grupperommet.


Hva kan et åpent kontorlandskap ha å si for strukturen i et selskap, mellom ledere, mellomledere og de ansatte? 

– I det store og det hele betyr det kortere avstander i organisasjonen og at de ansatte kan slippe å gå inn på kontoret til sjefen sin. I noen tilfeller kan organisasjoner derimot bli mer hierarkiske med denne åpne løsningen, for dersom lederen setter seg sammen med en gruppe midt i kontorlandskapet blir det som om de nærmest skaper en borg rundt seg. Dette er ikke nødvendigvis greit.


Hvorfor kan dette ha en negativ effekt på de ansatte? 

– Spesielt i en hierarkisk jobbkultur kan de ansatte få holdninger som går på respekt og distanse til topplederne sine. Enten ved at de føler de må ta mye hensyn til dem, eller ved at de er redde for å utlevere for mye av hverdags- og personinformasjonen til dem. I mindre hierarkiske jobbkulturer kan denne løsningen også være en utfordring dersom topplederen er detaljorientert eller er altfor engasjert i det som skjer på jobben til sine ansatte, sier Skjæveland.

– Det er fullt mulig med gode effekter av denne typen ledelse. Mange ansatte kan nemlig oppfatte dette som en positiv symbolhandling fra sine ledere, og føle at de både viser engasjement og interesse i dem og det som skjer ”på gulvet”.

Tid for forandring

Selv har han ikke troen på at enkeltkontorer har en god effekt på oss mennesker i en arbeidssituasjon. 

– Enkeltkontor gi en god regulering av privatlivet vårt, og denne typen kontorer gir også brukeren kontroll for når de ønsker å snakke med de andre ansatte, og når de ønsker å være alene, sier Skjæveland.

– Flere argumenterer for å arbeide bak lukkede dører fordi det gir dem bedre konsentrasjon. Derimot viser en ny doktorgrad at skal man være fullt konsentrert på et enkeltkontor så må man fullstendig isolere seg, og med det mener jeg at man må lukke døra og slå av PC-en og mobilen sin.

For flere blir derfor ikke dette en realistisk arbeidssituasjon, mener arkitekturpsykologen.


Hvorfor ønsker du å holde foredrag under Atea Community? 

– Jeg er opptatt av forholdet mellom teknologien og arkitekturen, og jeg prøver å fremheve sammenheng mellom disse, sier Skjæveland.

– For vel 90 år siden ble enkeltkontorene blant annet til fordi telefonene og skrivemaskinene lagde mye liv og da trengte man å skjerme seg. I dag har teknologien forandret seg mye og da mener jeg det er et poeng å se disse i sammenheng med hverandre.



Artikkelen er skrevet av Katharina Mila Hesby og publisert på Atea Community Blogg: http://blogg.atea.no/samhandling/ser-inn-i-fremtidens-kontor

Oddvar Skjæveland er gründer i Mellomrom, og faglig leder. 

Mellomrom Arkitekturpsykologi AS
post@mellomrom.no
+47 980 37 070

Fjøsangerveien 33A

5054 Bergen

Norge