Bærekraftige kontorløsninger

I møte med klimaendringer og tap av biomangfold har vi alle et ansvar. Det trengs innsats fra både myndigheter, enkeltpersoner, lokalsamfunn – og arbeidsplasser.

Hos Sikt i Vestlandshuset er det fokus på gjenbruk i den fysiske løsningen.

Bærekraft i kontoret

Mellomrom Arkitekturpsykologi jobber med utforming av kontorarbeidsplasser, ved å veilede virksomheter som skal fornye eller flytte inn i nye lokaler. Dette gjør oss til en aktør i byggenæringen i Norge. Denne sektoren kalles ofte 40%-næringen, fordi bygg bruker 40% av energien i samfunnet og 40% av materialressursene. I tillegg beslaglegger bygninger store arealer. Når FN har slått fast at menneskelig arealbruk er den største trusselen mot tap av biomangfold globalt, er det åpenbart at byggenæringen har et stort ansvar når det gjelder å kutte ikke bare utslipp, men også arealbruk.

Vårt bærekraftsarbeid handler derfor særlig om materialvalg, gjenbruk av møbler og annet inventar, og det å unngå unødvendig arealbruk – samtidig som de ansattes trivsel og produktivitet blir ivaretatt.

Når det gjelder arealbruk, er det i dag store muligheter for bærekraftig innovasjon. I kjølvannet av pandemien har hybrid arbeid blitt den nye normalen, med hjemmekontoret som viktig arbeidsarena. I denne nye hverdagen ser vi at kontorkonsepter med individuelle, faste plasser fører til at store deler av arbeidsplassen til enhver tid står tom. Dette er triste lokaler å være i, særlig når en av de viktigste grunnene til å komme til kontoret er å treffe kollegaer. Men den hybride hverdagen åpner samtidig for mange gode, alternative kontorkonsepter – inkludert alternativer som tilbyr fast plass.

Syv bærekraftige kontorkonsepter for den hybride hverdagen

Trenger du hjelp til å velge?

Vi håper dette har bidratt til å tenne noen ideer rundt hvordan en bærekraftig arbeidsplass kan se ut i dag. Menyen inneholder i praksis langt flere enn sju alternativer, da konseptene kan kombineres på mange ulike måter. Hva med aktivitetsbaserte løsninger med integrerte delte enkeltkontorer, plassert i et kontorfellesskap? Eller møtekube-løsninger i en næringsklynge, delt mellom flere foretak som bruker møtekuben til fellesdager, og ellers jobber spredt – blant annet i nærkontor utenfor bykjernen? 

Ledelse og organisasjonskultur må også med i vurderingen. Hva gjør man for eksempel hvis en avdeling ønsker faste fellesdager på kontoret hver uke? Hvordan kan vi hindre at en kombinasjon av flere konsepter gjør at én kontortype får status som «best»? Konseptet i seg selv er viktig, men i tillegg må det altså jobbes med hvordan konseptet innføres, brukes og tilpasses.